31.3.10

Storstolpan (974moh): fantastisk ettermiddagstur, sol og blikkstille på toppen....




Ruten som vi tok opp...


bildet er tatt etter den første bakken, før man kjører rundt 100 hm ned til det lille vatnet og viser ruten fra det lille vatnet videre til toppen....

 Liten ettermiddagstur ytterst på Kvaløya i dag....etter ca. 1 times biltur til parkeringsplassen ved Gløshaugen (288moh) mellom Rekvika og Tromvik på Kvaløya ruslet vi med skiene på beina den første bakken oppover i østlig retning. Følger man den vanlige ruten går det etter rundt 200 hm tur opp ned igjen til en liten innsjø på rundt 355moh. Dette betyr at du har en liten motbakke på 100 hm på vei tilbake....fra det lille vatnet blir det brattere og man kommer i hvert fall flere ganger borti terreng med mer enn 30 grader.....Noen gamle skispor så vi, men vinden hadde dekket de til med snø igjen, slik at Claudia og jeg måtte trakke sporet opp selv. Veien opp fulgte vi som vanlig den slakeste ruten, men veien ned valgte vi noen litt brattere alternativer..... siste liten til toppen er ganske bratt og de fleste tar av skiene her. Alt etter føreforholdene kan stegjern og isøks være en fordel. Etter den bratte biten kommer du til en smal og litt utsatt egg, vær obs for skavler mot Ersfjordsiden her! Ved å følge eggen er du fort på selve toppen.

Utsikten herfra er en av de beste som Kvaløya kan by på! Sørover ser du mot Senja, vestover mot Håja og Sessøya, lenger nord mot Vengsøya og Rebenessøya. Ikke minst storslått sikt på havet....turen er fantastisk som ettermiddagstur i april, sola holder seg lenge her siden terrenget er åpent mot vest og nord...jeg var allerede flere ganger på Storstolpan og liker denne toppen meget godt. En sinnsykt fin vårskitur! Se også min turbeskrivelse fra en av turene i fjor! Vi satt en hel time på toppen i dag og koste oss med utsikten, det var blikkstille og blå himmel....

Turen ned var grei, vindpreget snø, men med dagens brede planker er dette ikke en stor sak heller.....med lang pause og moderat tempo har vi brukt rundt 4 timer i alt i dag....for folk som har 2 biler kan det også være et turalternativ å traversere videre til Hollenderen via et lite skår øst for Storstolpan. Turen ned kan i så fall gå mot Grøtfjord og man får seg en fin rundtur.....


De første 200 hm er det overkommelig terreng....


men etter det lille vatnet blir det brattere....



siste biten til toppen går man vanligvis uten ski....


Utsikt mot Sørtinden, Mellomtinden og Tromtinden....østrenna på Sørtinden byr ved stabile snøforhold på kort, men bratt nedkjøring over rundt 600 hm.....


Senja i bakgrunnen til venstre, Skamtinden i midten og Sessøya med Håja til høyre....


Sessøya og Håja....


siste motbakke på veien tilbake: fin kveldssol på Storstolpan.....

29.3.10

Vannøya: Toppturhelg 27.03.-28.03.10 med fantastisk vær, knallbra utsikt og til og med pudder på lørdag....

Vi var 4 stykker som  hadde lyst på toppturhelg på Vannøya. Toppturer på Vannøya betyr fantastisk utsikt mot Lyngen, Arnøya og Nordfugløya. Turene er som regel ikke så meget bratte og ikke minst kos og utsikt er meget viktig for en vellykket helg. Etter ca. 1 times kjøring fra Tromsø til Hansnes på Ringvassøya tok vi ferjen videre til Vannøya, slik at vi var klar for tur etter i alt rundt 2 timer....


Ragnhild, Åsa, Claudia og jeg hadde "basecamp" ved rorbuene i Valen som ligger rett ved Kristoffervalen på Vannøya. På lørdag var det deilig sol, nesten ingen vind, dessuten fersk og urørt pudder, da 3 av oss trakket spor fra fjærsteina langs Skjevikelva til Vannkista (947moh), mens Ragnhild holdt seg i fjærsteina. En lang og slak rute fører til topphenget som er litt brattere en 30 grader på de siste 150 høydemeter. Mye anledning til nistemat og mange kopper kaffe i sola ble det før vi nådde toppen....nedkjøringen var knallbra, nesten for mye pudder for denne helningen......fantastisk utsikt på havet i alle 4 himmelsretninger, dette er nok noe, som man ikke har så særlig ofte, selv om man er ganske bortskjemt her i Tromsfjellene....vi brukte i alt ca. 4: 30 timer....


Som ettermiddagstur dro jeg seinere alene fra fjærsteina ved rorbuene i Valen til en navnløs topp P.749 moh. Jeg hadde først tenkt meg en tur til Peppartindan (903moh). Men etter at jeg hadde kommet opp til Flyvatnet på litt mer enn 500 moh så jeg at Peppartindan med nye ski ikke var særlig attraktiv, topphenget var spikret med altfor  mange stein mellom snøflekkene (lyst på en fottur hadde jeg ikke heller).....Men P.749moh viste seg å være et fint alternativt toppturmål og jeg fikk meg fin nedkjøring i urørt pudder....jeg brukte i alt rundt 2 timer....ettermiddagen ga for øvrig anledning til å ta mange fine stemningsbilder fra Vannøya, Lyngen og Arnøya. Jeg har lagt ut en masse fine bilder på fotoalbumet mitt på Picasaweb.


Mye hyttekos og kjempebra middag ble det etterpå. Rorbuene står på pæler og sjøgangen gynget  oss i søvn slik at enkelte av oss nesten var sjøsyke ved forkostbordet neste morgenen. Dagens tur gikk så fra fjærsteinene ved Elvevoll i Hamrebukta opp til Mortenstinden (888moh). Vinden hadde desverre herjet litt ila. natta og så ble det "vindpudder" eller "platepudder" som vi kaller det i Alpene. En langstrakt og noenlunde jevn bakke fører helt til toppen, og selv om helningen byr på fin skikjøring kan det neppe være snakk om skredfare siden den alltid er under 30 grader. Bare synd at man blir litt glemsk etter fullførte 40 leveår, jeg glemte til å ta med platene som må fastes på bindingen under skoene for å ta seg ned på en trygg måte ved slike føreforhold, men vi klarte oss likevel ved å satse på gode skiferdigheter i steden for utstyr....igjen fantastisk utsikt på havet og omkringliggende øyer i alle 4 himmelsretninger, men litt mer vind på selve toppen i dag....vi brukte i alt ca. 3 timer, men vi tok det rolig....

Oppsummert kan en toppturhelg på Vannøya bare anbefales...men fint vær og utsikt bør du nesten ha, dette er på Vannøya like viktig som fin skikjøring! Et fjerde toppturmål som kan være interessant er øyas høyeste topp Vanntinden (1031moh). Den skal vi ta ved en seinere anledning. Takk for turen til Ragnhild, Åsa og Claudia!


Vannøya fra ferjen......Vanntinden til venstre, Vannkista til høyre....



Fra Vannkista (947moh) mot Nordfugløya....


Åsa pløyer nysnø.....


også forfatteren nøt turen ned.....


Stemingsbilder....


tatt på ettermiddag....






Rorbuene ved Kristoffervalen....


Claudia på tur opp Mortenstinden, Nordkvaløya i bakgrunnen....


Åsa på Mortenstindens topp (888moh)......

26.3.10

Sktintinden (1042moh): "motorvei" til toppen....

Etter å ha trakket spor i en rekke dager, var motivasjonen ikke så høy i dag, og så ble det bare en kort tur til Skitntindens skitopp med turstart på Kattfjordeidet (160moh) på Kvaløya. Nesten en "motorvei" til toppen, her behøver du ikke å trakke spor selv for tiden.....Brukbare snøforhold, kun lite vindpreget, men litt tung og vått snø, i brattere sørvendte heng gjennomslagsføre......Overskyet, lette snøbygger inimellom, veldig varmt, rundt 0 grad.

25.3.10

Durmålskolten (1062moh): Svartnestindens lillebror byr på fin skikjøring og utsikt....

I fjor var jeg på Svartnestinden (1214moh) i Balsfjordområdet. Fantastisk topp, men øverst ganske bratt, slik at den krever noenlunde trygge forhold. Men rett ved siden av Svartnestinden ligger Durmålskolten (1062moh). Denne toppen gir også mye fin nedkjøring for slitet opp, men den er litt mindre bratt og rasutsatt når man velger traseen med omhu.

Snøen var av det fineste, bra vårsnø allerede. Kun lite vindpåvirkning. Sol og blå himmel, dessuten i motsetning til yttersida lite vind. Også i dag måtte sporet trakkes selv, og da var det nokså klart at det gjaldt å utnytte dette ved å gå en tur til opp etter å ha kjørt ned til 450moh. I alt således rundt 1700 hm, ca. 5 timer for hele turen.

Det er ikke vanskelig å komme seg gjennom busker og kratt her....

og terrenget blir snart åpent med fin utsikt på Balsfjorden, Malangenhalvøya og Kvaløya...



Fra toppen mot Smalakdalen. Smalaktinden til venstre, en fin vårskitur fra Lavangsdalen....



Gorzelvtinden (1072moh). Der var jeg i går....



Mot Andersdalen med Snømannen (1196moh). Ser også ut som en fin topptur på ski, antakeligvis er det det beste å starte i Lavangsdalen ved parkeringsplassen til Andersdalstinden....




Etter 1 times biltur fra Tromsø til Hesten ved Balsfjorden gikk det på ski gjennom busker og litt kratt, men fort oppnår man åpent terreng og går i en langstrakt traverse mot toppen. Veien opp og ned følger naturlige terrengformasjoner. Det blir rundt 30 grader bratt terreng i topphenget, ellers er turen veldig overkommelig.

24.3.10

Gorzelvtinden (1072moh): Finfint pudder og kjempebra skogskjøring samt fantastisk varmt vær....

Ruten som jeg tok opp og ned i dag....

Så har jeg trakket spor opp til Gorzelvtinden i Andersdalen fra Reinsmoen i dag. Urørt snø hele veien, men snart fulgte flere andre toppturentusiaster etter og så ble det etter hvert flere spor ned i hengene....Jeg har allerede flere ganger vært på denne toppen og i dag fant jeg endelig en fin rute gjennom skogen som byr på fin skogskjøring i steden for å kjempe seg opp gjennom krattet. Kjørte etter første turen opp ned til 400moh og tok meg en tur opp til. I alt 1700 hm, 4:30 timer i dag. På andre tur ned ble det solskare opp mot 500 moh etter hvert.

Selve turen starter ved Reinsmoen, her er det til vanlig gode parkeringsmuligheter. Om du finner rett vei, går ruten gjennom glissen skog opp til 400moh. Derfra er det åpent terreng og man følger en naturlig renne nesten helt til toppen. Ved klokt rutevalg er det aldri brattere enn 30 grader. Snøen her er oftest fantastisk bra og toppen er også god egnet som kveldtur i april/mai.

På vei opp: Utsikt mot sovende soldat.....



Andersdalen med noen av sine fjelltopper.....

Fantastisk fint å være den første som setter sine spor i landskapet.....

23.3.10

Fagerfjellet P. 957moh fra Fagerelva: urørt pudder av beste kvalitet hele veien....


Ruten som jeg tok opp og ned i dag, helningen er oppimot 30 grader fra Henrikskardet opp til toppen. Også Maritinden er et fint turalternativ, men det er bratt terreng mellom 900-1000 moh, her må du være obs. mtp. rasfaren!

Fagerfjellet har flere topper og mest populært  er vel Fagerfjellet P.871moh med start fra Fagernes. Jeg gikk i dag ruten fra Fagerelva til toppen P.957moh. I begynnelsen følger du en skogsbilvei gjennom glissen skog før terrenget blir åpent etter hvert. Over skogsgrensen kan du velge mellom slakere og brattere ruter til Fagerfjellets ulike topper, nesten for enhver situasjon finnes det en rute med tilpasset helning. Ruten som jeg gikk i dag blir oppimot 30 grader bratt. Snøen var perfekt, urørt laussnø hele veien, ikke engang vindpåvirket. Været var litt blandet, sol, skyer og enkelte snøbygger....


På vei opp gjennom glissen skog.....utsikt mot Ramfjorden

22.3.10

Buren (802moh): fin tur for å slappe av etter mange nye turer og kurs, men økende skredfare...

Jeg hadde i dag hverken lyst på lange bilturer eller omfattende vuderinger og nye turer, siden det var mye av både det ene og det andre i det siste....så endte jeg opp på Buren (802moh) på Kvaløya, i alt ble det to hele turer opp og ned. Meget bra pudderfaktor og massevis urørt terreng. Men økende vind og snøbygger lot rasfaren øke ila. dagen og det var veldig åpenbart at skredfaren i hvert fall var 3 i alle leheng med vindtransportert snø.  Allerede på første tur opp oberserverte jeg økende tendens til myke flak og mye vindtransportert snø. På andre tur opp så jeg så en annen skiløper som hadde utløst flakskred i et sørvendt leheng på med mer enn 30 graders helning på rundt 200moh.....ikke veldig stort dette og det har ikke skjedd noe, men likevel postensielt en allerede farlig situasjon......Det er absolutt mulig å ferdes på Buren med skredfare på 3, men da bør du i hvert fall ikke bare ta hensyn til makroterrenget, men også til mikroterrenget og vindpåvirking!!

Metodekurs skredinstruktør DNT i Kåfjord 18.03.-21.03.10

Deltakere og instruktører på tur opp Svartfjellet.....


Renna til Svartfjellet, godt terreng for skredvurdering....

Fjellsportgruppa i Tromsø var den første som har arrangert metodekurs for skredinstruktør DNT i hele Norge. Det som visstnok var revolusjonært med dette, var at kurset inkluderte hordan man ferdes i terreng som er brattere enn 30 grader. I hvert fall fikk vi høre dette....Kanskje ikke akkurat noe helt nytt for en som har holdt på med toppturer i mange år, men likevel....noen ganger tar ting tid.....
Vi var 8 deltakere (Margarete, Marianne, Jannike, Håvard, Arild, Svein, Yngve og jeg med Jørgen Moland som instruktør og Espen Nordahl som ko-instruktør. Basen var rorbuene i Spåkenes med fin utsikt mot Lyngens østsida, badstua, badestamp, og fristende fjelltopper rett foran døra....

Utsikt fra hyttene mot østsida av Lyngen.....

Torsdag kveld var preget av en lang teoriøkt om snø og skred, men allerede fredag var vi mye ute i terrenget. Vi ruslet halvveis opp Storhaugen (1142moh) hvor vi i deilig sol koste oss med snøprofil, kompresjonstester og kameratredning i teori og praksis før vi slappet av og tok oss ned i perfekt pudder. Etter nok en lang kveldsøkt ble det så på dag 3 teori rundt og turplannlegging etter Munters 3 x 3 før vi dro på tur til Svartfjellet (1162moh) i Rotsunddalen. Avbrutt av litt teori om førstehjelp i lunsjpausen ble det en fin tur til toppen, på veien dit var det innlemmet omfattende vudering av terreng, snø og vær samt at det gjaldt å vise hvordan et spor skal trakkes i terrenget og hvordan en gruppe skal ledes og instrueres. Også her absolutt deilig pudder hele veien ned selv om vi kom borti økende vind med flat lys og snøbygger.....Etter nok en kveldsøkt med teori - dagens tema var bl. a. risikoreduksjon ved brattkjøring - ble det ny turplanlegging etter 3 x 3 og på lørdag gikk vi i 2 grupper opp til Sorbmegaisa 1288moh. Igjen mye praktisk øvelse når det gjelder rutevalg, terrengvudering, snøvurdering og gruppeledelse, dessuten i lunsjpausen teoriøkt om utstyr. Blandet vær også denne dagen, men nokså fin tur ned i pudderet igjen....på veien ned en gang til kameratredningsøvelse med skredsøker, denne øvelsen var ikke varslet på forhand og vi fant et ganske realistisk scenario som vi måtte løse....deretter kort oppsumering og så tok vi ferjen tilbake til Lyngseidet og Tromsø i fyt snødrev...

Snøsag - et viktig instrument på tur i det hele tatt???


Jørgen og Espen gjorde begge to en kjempeinsats som instruktører.....

og deltakerne var med full konsentrasjon og engasjement med hele tida....

Mitt fasitt er at jeg ikke har lært noe revolusjonært nytt. Men vi fikk trent mye og enkelte detaljer kom bedre på plass hos de allerfleste av oss. Dessuten hadde vi en rekke ganske kontroversielle men konstruktive diskusjoner om lederstil og vektlegging av vurderingsinstrumentene.  Jeg synes at disse diskusjonene hjalp oss mye for å finne en bra konsensus blant oss. Kort sagt var både Nordlendingene og forfatteren, som er fosteret opp i Alpenes toppturmiljø, veldig enig i at den menneskelige faktoren og forløpende terrengvurdering og -observasjon er mye mer viktig en snøprofil, kompresjonstester o. l. Dette var ikke alltid helt lett for folk sørfra å akseptere dette, men jeg følte liksom at gruppedynamikken også her var positiv til slutt.....så ser de fleste av oss fram til veilederkurset som neste steg i utdanningsstigen som skredinstruktør DNT, antakeligvis neste vintersesong.....Uansett flott at DNT kommer nå i økende grad i gang med forebyggende arbeid rettet mot de som vil kjøre bratt, det var på tid å få dette til i Norge! Og uansett fint at det var FSG i Tromsø som har lagt utdanningsstigen selv og har vært arrangør for første kurset i Norge!!

18.3.10

Nordmannviktinden (1355moh): fantastisk topptur før instruktørkurs snøskred i Kåfjord....

Det er litt av en biltur til Kåfjord og så fant jeg ut at jeg skal bruke anledningen til en aldri så liten topptur, siden instruktørkurs snøskred med rorbuene i Spåkenes som base startet seinere på ettermiddagen. Håvard som også var med på kurset syntes at dette hørtes flott ut og så var vi 2 stykker som tidlig på morgenen tok ferjen fra Breivikeidet og videre til Olderdalen i Kåfjord. Her parkerte vi i boligstrøkene på rundt 40 moh og det gikk rett videre på ski mot Nordmannviktinden som ruver med sine 1355moh over Olderdalen.

Utsikten på Lyngenfjord og Lyngens østsida fra toppen er fantastisk. Vi hadde blå himmel og sol, men på ryggen blåste det en del fra søraust. Hele veien ned var det utelukkende pudder, upåklagelig dette og...ca. 1300 hm, vi brukte ca. 5 timer i rolig tempo i dag. Nå ser vi fram til DNT´s instruktørkurs snøskred i Kåfjord!


Håvard syntes at det var varmt på veien opp....


De bratte hengene fra 350 til rundt 700 moh med fantastisk utsikt på Lyngens østsida.....


Nordfugløya og Arnøya.....


Håvard i fint driv opp....


Toppen nærmer seg etter hvert.....


Utsikt på nabotoppen Rissavarri.....


Bra snø på tur ned: Håvard.....



Ruten som vi tok i dag. Dessuten den alternative nedkjøringen. Vær obs og vurder rasfaren nøye på begge ruter....
Ruten er i begynnelsen den samme som til Giilavarri, men på rundt 340 moh traverserer man mot vest for å komme seg i Nordmannviktindens sydvestflanke. Her er det bratt terreng over mer enn 300 hm. Man går selv oppimot 35 grader og terrenget som ligger over en er til dels ennå brattere. Skulle det går skred her, så er sannsynligheten til å bli revet med flere hundre meter høy, dessuten blir man vel slengt over stein og stup. Med andre ord bør en være seg noenlunde sikker på hva han gjør når han beveger seg i dette terrenget. Litt over 700 moh blir terrenget etter hvert litt slakere og vi fulgte herfra stort sett ryggen til toppen. Veien ned var i dag den samme som opp, siden vi vurderte rasfaren som for høy for å ta den alternative ruten ned. Det hadde gåttt flere store flakskred i den alternative nedkjøringen i sydvestrenna fra toppen.