Deltakere og instruktører på tur opp Svartfjellet.....
Renna til Svartfjellet, godt terreng for skredvurdering....
Fjellsportgruppa i Tromsø var den første som har arrangert metodekurs for skredinstruktør DNT i hele Norge. Det som visstnok var revolusjonært med dette, var at kurset inkluderte hordan man ferdes i terreng som er brattere enn 30 grader. I hvert fall fikk vi høre dette....Kanskje ikke akkurat noe helt nytt for en som har holdt på med toppturer i mange år, men likevel....noen ganger tar ting tid.....
Vi var 8 deltakere (Margarete, Marianne, Jannike, Håvard, Arild, Svein, Yngve og jeg med Jørgen Moland som instruktør og Espen Nordahl som ko-instruktør. Basen var rorbuene i Spåkenes med fin utsikt mot Lyngens østsida, badstua, badestamp, og fristende fjelltopper rett foran døra....
Utsikt fra hyttene mot østsida av Lyngen.....
Torsdag kveld var preget av en lang teoriøkt om snø og skred, men allerede fredag var vi mye ute i terrenget. Vi ruslet halvveis opp
Storhaugen (1142moh) hvor vi i deilig sol koste oss med snøprofil, kompresjonstester og kameratredning i teori og praksis før vi slappet av og tok oss ned i perfekt pudder. Etter nok en lang kveldsøkt ble det så på dag 3 teori rundt og turplannlegging etter Munters 3 x 3 før vi dro på tur til
Svartfjellet (1162moh) i Rotsunddalen. Avbrutt av litt teori om førstehjelp i lunsjpausen ble det en fin tur til toppen, på veien dit var det innlemmet omfattende vudering av terreng, snø og vær samt at det gjaldt å vise hvordan et spor skal trakkes i terrenget og hvordan en gruppe skal ledes og instrueres. Også her absolutt deilig pudder hele veien ned selv om vi kom borti økende vind med flat lys og snøbygger.....Etter nok en kveldsøkt med teori - dagens tema var bl. a. risikoreduksjon ved brattkjøring - ble det ny turplanlegging etter 3 x 3 og på lørdag gikk vi i 2 grupper opp til
Sorbmegaisa 1288moh. Igjen mye praktisk øvelse når det gjelder rutevalg, terrengvudering, snøvurdering og gruppeledelse, dessuten i lunsjpausen teoriøkt om utstyr. Blandet vær også denne dagen, men nokså fin tur ned i pudderet igjen....på veien ned en gang til kameratredningsøvelse med skredsøker, denne øvelsen var ikke varslet på forhand og vi fant et ganske realistisk scenario som vi måtte løse....deretter kort oppsumering og så tok vi ferjen tilbake til Lyngseidet og Tromsø i fyt snødrev...
Snøsag - et viktig instrument på tur i det hele tatt???
Jørgen og Espen gjorde begge to en kjempeinsats som instruktører.....
og deltakerne var med full konsentrasjon og engasjement med hele tida....
Mitt fasitt er at jeg ikke har lært noe revolusjonært nytt. Men vi fikk trent mye og enkelte detaljer kom bedre på plass hos de allerfleste av oss. Dessuten hadde vi en rekke ganske kontroversielle men konstruktive diskusjoner om lederstil og vektlegging av vurderingsinstrumentene. Jeg synes at disse diskusjonene hjalp oss mye for å finne en bra konsensus blant oss. Kort sagt var både Nordlendingene og forfatteren, som er fosteret opp i Alpenes toppturmiljø, veldig enig i at den menneskelige faktoren og forløpende terrengvurdering og -observasjon er mye mer viktig en snøprofil, kompresjonstester o. l. Dette var ikke alltid helt lett for folk sørfra å akseptere dette, men jeg følte liksom at gruppedynamikken også her var positiv til slutt.....så ser de fleste av oss fram til veilederkurset som neste steg i utdanningsstigen som skredinstruktør DNT, antakeligvis neste vintersesong.....Uansett flott at DNT kommer nå i økende grad i gang med forebyggende arbeid rettet mot de som vil kjøre bratt, det var på tid å få dette til i Norge! Og uansett fint at det var FSG i Tromsø som har lagt utdanningsstigen selv og har vært arrangør for første kurset i Norge!!
