17.3.11

Durmålstinden (1342moh) i Lyngen: solotur til fin alpin topp med fantastisk utsikt....

Mars måneden har kommet og da er det etter hvert god anledning til noen Lyngenturer og ikke minst noen turer med litt mer alpint preg. Jeg la ut på solotur i dag, selve turen ble planlagt med hjelp av Espens fine bok "Toppturer i Troms". Skare nederst i dalen på tur opp, men varmen gjorde sitt i løpet av dagen og da jeg rente ned igjen fikk jeg meg fin skiføre også i dalen. Lenger oppe litt pudder på bærende lag og siste stykket mot skardet fokksnø. På selve ryggen mot toppen mye fokksnø og ikke minst sukkersnø. Herlig vær med blå himmel hele veien. Ingen vind i dalen og lett til laber bris fra sør på ryggen til toppen og selve toppen. Ikke minst ganske varmt hele veien, jeg gikk til tross for vind på ryggen helt til toppen uten lua!

Toppen byr på fantastisk utsikt på Sørlyngens alpine topper. Meget fin tur og rute for dem som er glad i å kombinere fin skikjøring med noen alpine utfordringer. Anbefales på det sterkeste! Ikke dumt å ha stegjern og isøks med. Om det er behov for slikt utstyr er avhenging av forholdene.


på tur opp: blikk tilbake, Rasmustinden i bakgrunnen....


 eggen til toppen, her ble det skidepot i dag og jeg fortsatte til fots med isøks.....


nok en gang eggen til toppen....


mot Middagstinden og Balsfjorden....


Piggtinden sett fra nord....


Ullsfjorden.....


 Gukkhesgaisa, en av Lyngens fineste skitopper med sine 2 skirenner.....


Lakselvtindane fra "baksida"


Biellogaisa, jeg har hørt rykter om at Harald B. skal dit om ikke så lenge....


tilbake ved bilen, blikket er rettet mot dagens turmål Durmalsfjellet (1342moh)


det samme med litt mer zoom....


Jeg fulgte ruten som er beskrevet i Espen sin bok "Toppturer i Troms". Espens rutebeskrivelse er veldig nøyaktig og det er lite å tilføye her. Turstart ved Kveldro (90moh), parkering rett ved siden av veien i en liten parkeringslomme. Jeg fulgte skogsbilveien opp og så videre gjennom glissent skog innover dalen. Det var ikke vanskelig å finne frem gjennom skogen. Så dreier man etter hvert mot søraust mot skardet mellom Durmålstinden og P.1049. Siste stykket mot skardet var det vindskare og helningen var til slutt oppimot 35 grader på ca. 70 hm. Jeg satte skiene igjen i skardet i dag og gikk videre med isøks og stegjern. De første 100 hm er ryggen til Durmålstinden relativt smal og det er 2-3 korte pasasjer med litt småklyving. Deretter er ryggen ganske bred og den blir brattere mot toppen, i hvert fall litt i overkant av 30 grader. Selve topplatået er på størrelse av en fotballbane, så her er det god plass til en større turgjeng. Som alternativ og bratt rute ned frister fjellets vestflanke, men siden jeg var alene på tur i dag, turte jeg ikke å prøve meg på den og tok samme rute  tilbake som på tur opp. Jeg brukte 4:30 timer for hele turen i dag, noenlunde flott, men ikke racingtempo. Ca. 1250 hm.