Jægervasstinden (1543moh) i Lyngsalpene: Alpin utfordring....

Den bratte renna som fører til toppryggen...

utsikt mot Tromsø fastland med blant annet Brattfjellaksla og Ullstinden....

Lyngens fantastiske fjellverden...

ryggsekken på fortoppen....

mot Tafeltinden, Lyngenfjorden med Kåfjordalpene i bakgrunnen....mange fantastisk fine skitopper....

renna ned....

fint oversiktsbilde som viser nesten hele ruten opp....Jægervasstinden ligger til venstre for skardet....

Claudia hadde lyst til å hvile litt og så dro jeg alene til Lyngen i dag. Fantastisk vær, så Jægervasstinden med sine alpine 1543 høydemeter var et fristende turmål. Parkerte ved Jægervatn (20moh) og etter en liten tur bortover langs selve vatn ble det brattere etter hvert. På ca. 1100 moh kommer man i en meget bratt renne (se tegningen ovenfor) og her møtte jeg 4 finske fyrer som nølte å gå lenger opp.....måtte selvfølgelig vise at folk fra Alpene har både pågangsmot og god skiteknikk og tråkket sporet gjennom rennen. Skikkelig bratt var det, og til slutt måtte jeg ta skiene på sekken og fortsette med stegjern for å komme meg ut av rennen på toppryggen. Den var heller ikke helt enkelt med sterk varierende føre. Oppe på fortoppen var det bare knall, fin utsikt, sol og nesten ingen vind. Hvilte utstrakt der og undret meg hvorfor de 4 andre ikke kom.......veien videre til hovedtoppen går til fots, stegjern og isøks må være med her og tau/sikring er anbefalt. Først noen meter ned og etterpå opp til hovedtoppen igjen, en luftig sak dette.

Jeg satte utfor rett fra fortoppen. Snøen var av det verrste som jeg har opplevd denne sesongen, gjennomslagsføre med både vindskare og solskare.....men man drar jo på sånne turer mer pga. alpin utfordring og opplevelse enn pga. skiføre og så tok jeg dette med ro....... Knall tur, anbefales på det sterkeste. Men du bør være noenlunde stødig på ski. Isøks og stegjern bør være med, tau og sikringsutstyr anbefales for avsnittet fra fortoppen til hovedtoppen......

2 forskjellige ruter til toppen: via trollbreen eller vis Lenangsbreen.....jeg tok den via Trollbreen....

Trolltinden alias "Djeveltanna": bratt tur ned gjennom vestrennen etterfølgt av kjap tur til Nordfjordtinden (769moh)....

Siste stykket opp må skiene bæres: Claudia på vei opp gjennom østrenna....

Gårsdagens brattkjøring i Skitntindens sørvestrenne, markert med rød linje......

Og dagens tur via "Djæveltannas" vestrenne, markert med rød linje....

Igjen godt vær. Nesten slitsomt etter hvert, man kan jo ikke holde seg hjemme da! Etter gårsdagens tur ned Sktintindens ble det en tur til Djeveltanna (967 moh) i dag. Vi startet fra Kattfjordeidet og turen opp gikk på østsida, siste stykket er så bratt at skiene måtte bæres og man kan nok si at en god del av veien opp er rasutsatt. Turen ned gikk i den bratte vestrennen (i hvert fall opp til 45 grader) i dag.

Det er ruten som vi tok opp og ned i dag. Vær OBS, både Djæveltannas øst- og vestflanke er skredutsatte!!

Tilbake ved bilen syntes vi at 800 Hm var ikke nok på en så fin dag og så ble det en tur til Nordfjordtinden (760moh) med start fra Kattfjorden i kjapt tempo. Også her var snøen i den sørsidige helningen allerede sterk solpreget og til dels var det skikkelig gjennomslagsføre....

Det er ruten opp og ned som vi tok: kjap tur, ikke mye bortover her, det går 770 hm rett opp. Helningen mellom 200 og 400 moh er delvis brattere enn 30 grader, pass deg for skredfaren her!

Middagstinden (1006moh) og Sktintinden (1040moh) med tur ned gjennom den bratte sørvestrennen....Kan puddersnø være avhengighetsdannende???

Middagstinden, utsikt mot toppen....

Middagstinden: toppenene

Og jeg var den første som satte utfor her!!!!

Etter "Weissbierabend" i går hadde jeg også behov for lang skjønnhetssøvn og utstrakt frokost slik at det gikk litt seinere på tur i dag.....så ble det Kvaløya/Kattfjordeidet. Jeg var så lei av mine Fritschi-randonee-bindinger at jeg hentet fram mine gamle ski med Dynafit-bindinger. Og det var en opplevelse. Det er som å bytte fra et undermotorisert vogntog til en skikkelig sportsbil!!!

Først ble det tur opp til Middagstinden (1006moh) i full fart og etter 1:25 timer var de 900 Hm unnagjort. Fort gikk det ned igjen, herlige pudderforhold også her. Fellene ble klistret på igjen og så ble det tur opp til Skitintinden (1040moh). Litt langsommere nå, men etter 2 timer la de 930Hm til toppen bak meg. Etter hvert hadde jeg litt Adrenalin i blodet og så fant jeg ut at jeg skulle som første etter siste snøfall sette utfor i den stupbratte sørvestrennen. Jøss, knallbra også her!!

Kåfjordalpene med teltovernatting 03.04.-04.04.09: Sorbmegaisa (1288moh) og Rissavarri (1255moh)

Værmeldingen var godt og så dro Arve, Claudia og jeg med fullpakket bil til Kåfjordalpene. Første tur gikk til Sorbmegaisa (1288moh), det var drømmeforhold med kjempelett pudder og vi var de første som satte utfor der......man må vel ikke si så mye mer........adrenalin pur!!!!!

Etterpå var det teltovernatting og bålkos ved Djupvik. Arve hadde lette vansker å komme ut av soveposen på dag 2, men vi fikk han i gang med Forsvarets frokostrasjoner, og så ble det tur til Rissavarri (1255moh). Ikke så fint pudder, men også gode snøforhold......vi var desverre litt seint ute og så ble det etter hvert overskyet på toppen og på vei ned noen snøbygger........

Knallbra 2-dagers tur, alle var storfornøyd, og på vei hjem ble det en masse vafler og pølser på ferjen for å få fylt opp depotene igjen. Hjemme fortsatte vi med "Weissbierabend" på Blue Rock-cafe i Tromsø, også dette alltid en uforglemmelig opplevelse!

Arve og Claudia på tur opp....

magisk sollys speiler seg på fjorden....

En liten kaffepause på tur opp...

fantastisk fin utsikt på Lyngen.....

Forfatteren fornøyd på toppen.....

hvit gull......

Arve.....

Christoph.....

Claudia leker seg med drømmestoffet.....

pow wow....

Is this the way to Eden???

Fornøyd etter dagens økt. Litt single malt whisky hadde vi også med....

Fin kveldsstemning......

Turen til Rissavarri: Gjennom skogen må du regne med mye kratt, for øvrig er turen hverken særlig vanskelig eller rasutsatt. Men siden turen går mye på fjellets rygg kan du ikke regne med så god føre som på andre Kåfjordtopper, eksempelvis Sorbmegaisa.....

Turen til Sorbmegaisa: Sorbmegaisa byr ofte på fantastisk bra pudder, så denne turen anbefales på det sterkeste. Det finnes mange forskjellige muligheter for oppstigning og nedkjøring og med hensyn til rasfare og andre skispor kan du velge mellom forskjellige muligheter, det er bare å studere kartet oppmerksom. Ruten som vi har valgt er vel en av de minst rasutsatte....

Nakkefjellet: Karltinden (1206moh): det er alltid spennende å utforske nytt terreng.....

Sol ved turstart...

På vei opp i renna med utsikt mot Nakkedalen....

også en måte å pynte seg på....

Claudia leker med det hvite gullet...

Med Arve og Claudia i bilen gikk det til Nakkedalen, ca. 1 times kjøring fra Tromsø. Jeg valgte en bred og ca 30 grad bratt renneformasjon med eksposisjon sørvest på tur opp. I begynnelsen nesten bare sol, etter hvert ganske tette skyer, særlig på toppen.  Etter litt mer enn 3 timer var vi på toppen. Av og til et glimt av Lygsalpene og Ullsfjord mellom skyene.....Turen ned var helt upåklagelig, fin løssnø uten andre skispor......Knallfin tur, kan bare anbefales.....nesten bare oppover, ikke mye bortover.....

Det er ruten som vi tok opp og ned....i utgangspunktet også mulig å ta ruten via Vargedalen, men det er veldig steinete her og ofte mindre snø enn man skulle tro.....selve ruten er sjelden brattere enn 30 grader, men terrenget lenger oppe er relativt bratt, slik at man bør være seg sikker på at det ikke går fjernutløst ras......

Durmålsfjellet (921moh) på Kvaløya: Frokosttur.....

Selve toppen var skjult i skyene.....

2 turkompiser fant jeg og, men de stakk av da de sa meg.....

Heldigvis klarte det etter hvert mer og mer opp......

Både Arve og Claudia følte behov for skjønnhetssøvn og utstrakt frokost slik at jeg dro alene på en liten frokosttur til Kattfjordeidet på Kvaløya. Parkerte bilen direkte ved siden av brua i Kattfjorddalen og var litt irritert at det var så mange lave skyer, værmeldingen hadde ikke skrevet om dette......

Det var ca 10 cm fersk pudder og ingen andre spor å se......så var det bare å trakke sine egne tanker som spor i snøen.....Først gikk det litt langs Sanelva og deretter opp på fjellets nordvestryggen. Fra 500moh valgte jeg å ta meg opp i den bratte nordrenna......øverst hvor det er mest bratt hadde det gått fersk ras fra en hengeskavl og så fant jeg ut at det kan være tryggere å gå siste stykket på ryggen igjen.....

De øverste 200 hm var helt i skyene, men jeg fant fram og etter 2 kopper te uten utsikt satte jeg utfor.....upåklågelig snø var det i hvert fall og etter 2:30 timer og 830 Hm var jeg tilbake hos bilen......

Nå skal jeg hente Claudia og Arve og så går det på neste tur.......

Sovende Soldat (1180moh): Kraftig vind fra nord, en god del skyer og litt nysnø.....

Vinden gjorde sitt på veien opp.....

Deilig matpause i selve toppvarden....

Arve i siste sving, ikke forbausende at ryggsekken var så tung med norsk flagg i den.........

Litt dårlig værvarsel i dag med lett snøfall, vind fra nord og en del skyer men Arve har jo dratt helt til Tromsø fra Mosjøen og så var det jo klare argumenter for å komme seg på topptur i dag. Vi valgte etter litt fram og tilbake den sovende soldat som ukomplisert og velkjent fjelltopp......

Det ble en tøff tur opp, nordvinden viste seg å ha ganske kraftige kast i rennen oppover og gjorde sitt med oss. Allikevel kom vi oss til syvende og sist til toppen hvor det ble matpause i ly av toppvarden. Veien ned var også en utfordring, i hvert fall for dem med telemark, pga. sterk blandete snøforhold med skare og pudder som skiftet uten forvarsel. Helt nederst var det enda verre, her var det bruddskare. Var heldig med mine K2  Mt.Baker ski med Randonee-binding, da er en slik føre heldigvis heller ikke et stort problem.....

Allikevel satser vi på bedre snø- og værforhold  morgen. Vi vil ha pudder og blå himmel!!! Nå skal vi ofre en eller 2 glass øl til værgudene, kanskje hjelper dette litt........