Fagerfjellet (870 moh): hvis vinteren fortsetter slik, er jeg snart flinkere på skare enn på pudderføre....

Knallbra vær, men svinekaldt i dag. Fjellsidene ser optisk på langt hold meget innbydende ut, men på tur våkner du nokså rask fra pudderdrømmene idet det bare er is og skare....Men på alvor: forholdene på Fagerfjellet var bedre enn på tur til lille Blåmannen og Stormheimfjellet de siste dagene! Under tregrensen til og med pow, i midtre avsnitt gjennomslagsføre og i topphenget bærende skare uten store skavler, altså i alt brukbare føreforhold.....

Mot Ramfjorden med Malangenhalvøya og Kvaløya i bakgrunn...

Claudia på toppen....

Måneskinn over Hamperoken midt på dagen....

Dette er ruten vi tok....det finnes mange alternative ruter opp og ned med litt varierende bratthet....

Turen startet som vanlig rett fra RV91 ca. 1 km fra veikrysset med E8 ved Ramfjorden (70moh). Vi fikk et meget hyggelig tilbud om parkeringsplass ved en bondegård der. Flott med så hyggelig og imøtekommende folk, tusen takk!! Ruten følger skogsbilveien mot sørøst til ca. 300 moh. Herfra går det videre mot sørøst før man på ca. 500moh dreier i mer østlig retning. Turen er i utgangspunktet ukomplisert og ved adekvat rutevalg er terrenget veldig lite rasutsatt. Fin mørketidstur med 800 hm ( se også tidligere turbeskrivelser).

Lille Blåmannen (844moh): liten juletur med fantastisk vær...

Det er mange forskjellige alternativer å komme seg til toppen og ned her.....bratthetsgraden varierer nok en del og rutevalget må tilpasses rasfaren....

Fremdeles klarvær med stabile kuldegrader i Tromsø. Da kan man ikke holde seg hjemme til tross for kun moderat skiføre. Så dro Claudia og jeg til lille Blåmannen (844moh) på Kvaløya i dag. Under tregrensen var det til og med litt løssnø, men lenger oppe var det helt avblåst med skare og ti dels is. Allikevel bra nok for å komme seg til topps og nyte lyset mot sør ved temperaturer på ca. 14 kuldegrader og lett bris fra sørøst......turen ned var ikke så dårlig som forventet, det var en fordel at vi ikke hadde tatt de aller bredeste ski i dag.....Deilig å komme litt ut og fint å være på tur! Ca. 850hm, 3:45 timer.

Stormheimfjellet (1180 moh): Where has all the snow gone??

Fra toppen mot Ullsfjorden.....

Claudia syntes ikke at forholdene så særlig bra ut i dag, slik at det ble en liten solotur for meg da. Etter gårsdagens liten storm fra søraust var mine forventninger på skiføre og snødekket ikke så høye heller og dette viste seg å være helt riktig.....For å si det kort og enkelt: helt avblåst fra Nakkedalen (130moh) til toppen (1180moh). Nederst lite snø, men man klarer seg likevel uten riper pga. hard skare. I hvert fall ingen store vindskavler, heller ikke lenger oppe, forsåvidt altså dårlig men kjørbar snø.....Med rundt 15 kuldegrader og frisk bris fra søraust på toppen ble det bare en meget kort pause på toppen men et langt opphold under den varmende dusjen hjemme etter turen.....

1050 hm, 2:45 timer i alt. Så det kan bli middag nå, jeg er sulten!!

Vintersolverv: Bålkos i påvente av lysere dager....

Vintersolverv gav anledning til litt bålkos i regi av fjellsportgruppa. Vi var i alt 9 stykker som koste oss midt på Tromsøya mellom lysloypa og konkuranseløypa ved temperaturer rundt ca. 7 kuldegrader. Claudia og jeg satset helt på bayersk tradisjon og så ble det "Christstollen" og "Gluehwein" for oss. Fantastisk godt!!

Sovende Soldat (1170moh): skisesongen er i full gang nå på årets nest mørkeste dag!!

"Burning sky" på årets nest mørkeste dag....

Yngve på toppen ca. kl. 10:45, god fornøyd med dagens økt....

Endorfiner bobler i forfatterens kropp: endelig er sesongen skikkelig i gang!

Normalveien opp og ned med turstart i Kantornes....

Yngve og jeg var gira på mer etter gårsdagens kanonføre og så var vi tidlig ute. Klassikeren "sovende soldat" med turstart fra Kantornes (25moh) ved Balsfjorden skulle det bli. Allerede kl. 08:00 sto vi ferdig pakket på skiene og det gikk fort opp. Absolutt uforståelig for meg at kun en toppturentusiast hadde vært der før oss og åpenbart fristet heller ikke dagens knallgode vær andre til å dra dit. Så hadde vi hele fjellet for oss... heller ikke verst, du kan tenke deg at vi visste å nyte dette....

Det var god føre, vi fikk ingen stein med oss, men som forventet var snøen mer vindpreget enn på Gorzelvtinden i går.....likevel var den god kjørbar. Mens Yngve nøyde seg med en tur siden han måtte videre til Harstad, ble deg for meg 550hm til. Jeg stoppet nederst i topprenna på 630moh og gikk nok en tur opp for å nyte dagens lys så lenge som mulig. Vi hadde begge to satset på nyere utstyr i dag siden gårsdagens skiøkt var preget av mekaniske kunstgrep for å få Yngves utslitte binding til å holde. Dette hadde heller ikke vært lettere å overbevise mine helt utslitte og eldgamle skifeller å sitte fast på de ennå eldre ski. Vi angret ikke på denne avgjørelsen, det var mye mer gøy med dagens feite planker enn med smale ski som går nesten i oppløsning ved hver sving.....

Finfin forjulstur på årets nestmørkeste dag (dette fikke jeg nettopp høre fra FSG´s metereologiske tjeneste....). 1700 hm i alt, jeg brukte 4:45 timer. Vi satser på flere turer i juletida!!

Gorzelvtinden (1072moh): Jævla bra puddersnø med en aldri så liten krattkrig imellom.....

Yngve har nettopp lagt øksen til side etter å ha kommet seg gjennom krattet...

Toppen nærmer seg, fint mørketidslys midt på dagen....

Også Claudia nærmer seg toppen, Malangenhalvøya i bakgunn....

Det er ruten opp og ned som vi tok......

Pudderen har kommet til Tromsø de siste 2 dagene og så var det full alarm i dag.....Mye vind de siste dagene og lite snø ytterst på kysten krevde full innsats av puddernesen. Hvor var det store mengder av dette ettertraktede stoffet, helst urørt og ikke vindpreget??? Jeg valgte etter litt fram og tilbake å dra til Andersdalen for å legge ut på tur til Gorzelvtinden (1072moh). Yngve ble så via tekstmelding vekket på meget kortvarsel. Han var fyr og flamme med en gang og så dro vi i morgenmørket tidilig dit. Nesen har altså sansen for drømmestoffet ennå, det var rett og slett jævla god snø der.....Vi parkerte ved Reinsmoen (40moh). Veien opp gikk først gjennom glissen skog til ca. 200moh. Herfra var det til ca. 350moh store masser kanadapudder men foruten dette også norsk krattskog av aller høyeste kvalitet, dvs. nesten ugjennomtrengelig. Ordvalget var litt kraftig imellom da, både på nordnorsk og bayersk. Men etter ei lite stund ble det mere glissent. Så gikk det på drømmeføre videre opp helt til toppen som byr på fin utsikt bl.a. til Malangenhalvøya. Været var også upåklagelig, nesten klar himmel, litt vind og 10 kuldegrader på toppen.

Etter flere stivfrosne brødskiver som ble bløtet opp med te og kaffe kastet vi oss så bakken ned med nesten indianske hyllyder og krigsbrøl......et superlativ etter de siste ukene med dårlig skiføre!! God fornøyd dro Yngve, Claudia og jeg etter 1050 hm og 4:30 timer (det var nok ikke akkurat rekordtempo i dag, altfor mye julebord og for lite trening i det siste....) tilbake til Tromsø.

Skarvassbua: "Bærums elite" samlet seg til FSG-julebordet.......

Interessant og motebevisst kombinasjon: sløyfe med hodelykt.....

Meget vellykket besøk hos stylisten: damene likte hårfargen meget godt....

uten kommentar.....

Utfordrende balanseakt på fremskreden kveld....

Det var invitert til årets begivenhet og mest viktige hendelsen i Tromsø denne helg: FSG-julebordet på Skarvassbua. Festens motto var " Bærum" og så gjaldt deg å vise seg fram fra sin "mest formuende" sida. 14 stykker var vi som la ut på tur dit på lørdag og herav var det bare 3 som tok opp kampen mot snøen til fots. Den beklagelige resten (også forfatteren var blant dem...) tok sjansen og gikk på ski. Vil man kaste lys på skiforholdene så er det beste å bruke pendanten til det paradoksale metereologiske uttrykket "stort sett oppholdvær" som brukes for alle slags vær mellom skyfri himmel med sol og sterk overskyet himmel med regnbygger. "Stort sett skiføre" er altså det sammenfattende og svært eksakte resultatet, når det gjelder å beskrive helgens føreforhold.......en rekke riper på de eldgamle ski ble det altså......f...

Men ellers lot værgudene bestikke seg og det var fantastisk månelys kombinert med mørketidslys fra skyfri himmel som skjemte oss bort på selve turen. Denne gourmetopplevelsen ble til og med garnert med nordlys natterstid, slik at også "Bærums selvkårne elite" var helt sjarmert....

Koldbordet må betegnes som et av fineste, også drikkevarene var av fremragende kvalitet. Bare landeplassen for tilreisende gjester med helikopter og butlerservicen på selve festen må betegnes som litt mangelfullt.....men festkomiteen har lovet bedring til neste år.....

Alle festdeltakere hadde hverken spart på rådyre Gucci-accessoires, Lacoste-briller (!!), Armani eller Rolex. Til og med tennisutstyr av det fineste var med og så var det god anledning for kveldens "blære" å ta seg en runde med "bordtennis" etter maten. Også den lille rosa veskehunden med integrert handtak og pelskrage av det aller eleganteste var nesten så sjarmerende som hennes likeså rosaraget kledde eier.....Enkelte festdeltakere var nesten nedlesset med svære perlekjeder og til og med Lacoste-briller med integrert landkort over Oslofjorden ble observert....det går rykter at motetrenden neste år blir hodelyt i kombinajson med sløyfe.........

Undertegende fikk den meget tvilsomme prisen som "kveldens mest formuende" og det sier ganske mye, tatt i betraktning at "ikkepedia" skriver at 92% av Norges formue ligger i Bærum, mens de gjenværende 8% svarer til Oljefonden......Også en rekke andre nokså eksotiske priser av høyeste betydning ble fordelt, bl. a. "kveldens mest plettfrie fasade", "størst utviklingspotensiale", "kveldens mest eksotiske pelskrage" og ikke minst "kveldens blære".

Etter rikelig med tilsetning av flyktige, lipofile substanser i flytende form kom hele gjengen i skikkelig feststeming og høysosietetets fest var rett og slett sinnsykt bra....kveldens størte sukkess var (som forventet) "kveldens blære" som flere ganger fikk helt overopphetet applaus....da er det kun å vente på henvendelser på den sjarmerende annonsen i julebordavisen med mottoen "vått og godt", selv om det må medgis at konkurransen med "tørr og fin" kan bli hard!!

Takk for turen og festen til alle andre som var med!! En meget trivelig gjeng var det, vi ser fram til FSG`s julebord i 2010!! Noen bilder kan du se i fotoalbumet mitt (se lenken til høyre), selv om det måtte sensureres en god del av materialet......

Lavangstinden (1218moh): topptur på ski, siden snømangeldepresjonen måtte behandles

Fantastisk morgenstemning....

Vargerenna.....

Fra toppen mot Lyngen....

Nede igjen kom månen allerede fram....

Det er ruten jeg gikk.

Etter en knallstart i begynnelsen av oktober har konge vinter sviktet oss i det siste. Snart første desember og nesten ikke snø i Tromsø!! I litteraturen er det mye skrevet om "vinterdepresjon" og "mørketidsdepresjon", og dette er noe jeg aldri skjønte helt, siden jeg synes at mørketida kan være helt fantastisk med sitt spesielle lys. Denne vintersesongen kjente jeg imidlertid etterhvert tegn på depresjon.......kroppen ble tung, det klødde i leggene og jeg ble tungsindig....... hva kan dette bare være?? Hmhmhmhm.....etter en rekke overveielser og knivskarp situasjonsanalyse kom jeg fram til at dette måtte skyldes snømangel!! Etter at diagnosen altså var stillt, var det klart at selvforskrevet terapi måtte være en kjap topptur på ski!!

Jeg hadde allerede i fjor på skitur i Lyngen sett på Lavangstinden og Vargerenna og var ganske sikkert på at dette måtte være en fin skitur. Etter at jeg hadde lest en turrapport på internett om denne turen nylig, var det snart avgjort at dette skal bli dagens turmål siden det var snakk om store snømengder i selve rennen!! Først gikk det altså med bilen til Sjursnes ved Ullsfjorden, hvor man svinger til venstre før man parkerer ved siden av veien ved Rottenvika. Etter litt leting fant jeg stien som fører i nordvestlig retning til ca. 270 moh. Derfra gikk det over 150hm bratt oppover og en masse kratt medførte at den ivrige toppturentusiasten med skiene på sekken måtte plage seg pustende, pesende og bannende opp. Etterpå ble terrenget mer lettvint igjen med lyng før jeg på ca. 480 moh kom på steinura. Opptil ca. 550moh var det fremdeles skibæring og jeg begynte etter hvert å lure på om skibæring i steden for skikjøring er framtidens nye vintersport......Men på 560moh kom endelig lettelsen!! Rikelig med snø i selve Vargerenna, så mye at det ikke en gang var fare for steinkontakt med skiene! Så var det bare å trakke i bindingen og så gikk det fort videre oppover. Rennen er trolig 30-35 grader bratt, og dagens snøforhold gjorde at jeg var takknemlig å ha med skarejern. Inimellom krysser man noen mindre bresprekk, men de vurderte jeg nok ikke som særlig skremmende. Selve rennen ender oppe med store snøskavler, slik at jeg på en høyde på ca. 1100 moh gikk videre østover til fjellets nordøstegg. På selve eggen gikk det videre på ski til 1200moh og siste stykket til 1218moh ble det fotmarsj. Med skarejern var det mulig å komme seg opp helt opp til 1200 moh uten å ta av skiene. Fantastisk vær med 8 kuldegrader på toppen, blå himmel, helt uten skyer og mørketids fantastiske lysforhold var belønningen etter 3 timers slitt til toppen.  I alt 1220 hm, jeg brukte ca. 5 timer i dag. Turen kan anbefales på det sterkeste. 

Vasstinden (900moh): vi venter fremdeles på snøen.....

Mørkgrå skydekke over Senjas spisse tinder.....

Sommarøy og Tussøya som mørk kontrast mellom hav og himmel.....

Så ble det fot- og trugertur igjen i dag. Claudia og jeg gikk fra Lauklineset (10moh) i Kattfjorden på Kvaløya via normalveien til Vasstinden (900moh). den er godt skiltet, man kan nesten ikke klare å gå seg bort.....opp til 400 moh gikk vi stort sett på barmark, en del is var det også. Fra ca. 400 moh var det litt snø og fra 550moh var det faktisk skiføre. Jeg angret på at jeg ikke hadde tatt skiene på sekken....

Sterk overskyet vær gav vannvittig fine grå- og bruntoner i landskapet, et fascinerende syn.....

900 hm, 4:30 timer i dag.

Kjølen (790moh): Knallvær med solas myke vinterfarger.....

På vei opp med de første solstrålene....

som dypper hele landskapet i en blanding av myk rød, oransje, og gul....

Vintersola, enda mer fortryllende enn ellers, vel vitende, at man snart kommer til å savne den i 2 måneder....

Ikke en eneste sky i dag og ca. 5 kuldegrader. Etter hvert har dagene blitt kortere og så må turmålene tilpasses. Det ble altså fot- og trugertur fra Kvaløysletta (10 moh) til Kjølen (790 moh). Barmark og is opp til ca. 450 moh. Derfra er det stort sett snø, skare med et tykt rimlag. Fra 550 moh syntes jeg at det var bekvemere med truger, men det hadde heller ikke vært altfor tungt å nå toppen uten truger. Det lar seg nesten ikke ta bilder av solas fantastisk lek med høst- og vinterfargene , fotografiene holder ikke mål med realiteten.....forhåpentligvis enda ikke farvel til sola, vi satser på nok en fin tur neste helg!! 800 hm, 5 timer med mange pauser......

Rismålsheia (646 moh): solrik og sørvendt fottur....

Forfatteren gleder seg over en fin soldag tidlig i vinteren....

Claudia koser seg med utsikten under solas knapt varmende stråler....

Blandingen av solskinn og noen skyer lar himmelen glø midt på dagen...

Fottur fra Kvalnes på Kvaløya (10moh) via den langstrakte sørryggen med blid og lett overkommelig helning til Rismålsheia (646moh). God gåterreng hele veien, nede barmark, lenger oppe skare. Hele turen er sørvendt og dette betyr mye lys og sol på korte vinterdager! Det er bare å nyte det, om man har muligheten! Utsikten på Malangenhalvøya og Senja avrunder opplevelsen..... 650Hm, 4:30 timer.....

Skitnskardfjellet (820moh): Lenge har denne fra Tromsøy god synlige toppen fristet meg....

Torkeldalen.....

Fra Tromsøya er Skitnskardfjellet på Kvaløya nokså god synlig og allerede ofte hadde jeg tenkt meg på en tur dit. I dag syntes jeg at tida var moden og så dro jeg til Kattfjordeidet (100moh) for. Jeg parkerte bilen ved siden av brua hvor man vanligvis starter til Middagstinden. Derfra gikk det til fots gjennom Torkeldalen til fjellets vestrygg. Den har lite snø og så var det lett å komme seg til fots gjennom steinura til toppen. Etter 700 hm og 5 timer var jeg nede ved bilen igjen......

Padletur: Tromsøya-Håkøya- I Grindøya- Kvaløya-Grindøya

Fantastisk stemning midt på dagen....

Fullmåne klokka 14:30.....

Mørketida nærmer seg, sola går allerede ned tidlig nå.....

Fantastisk vær med blå himmel, sol og lite vind gav anledning til en fin kajakktur i dag. Termometeren viste mellom 1-5 varmegrader og i alt padlet Claudia og jeg 18,5 km fra naustet på Tromsøyas vestside til Håkøya, I Grindøya, Kvaløya og tilbake via Grindøya. Strendene på I Grindøya, Kvaløya og selve Grindøya gjorde det mulig med lange pauser for å nyte naturens kunstverk i form av fantastiske lysimpresjoner.......knallfin høst??- eller vinter??tur......mye kajakkfolk på tur i dag....

Stormheimfjellet (1180 moh): fremdeles skiføre dersom du orker å bære steinskiene et stykke opp.....

Ikke drømmeføre, men øverst var det brukbare forhold....

og uansett føre var det en masse sol og blå himmel......

med knallfin utsikt, her mot Ullsfjord og Lyngen.....

Siste helg satt jeg fast på arbeid grunnet bakvakt hele helga. Siden det var fantastisk vær ute var det lite fristende å sitte inne på arbeid og jeg var ikke akkurat i god humør da......men i hvert fall var jeg meget gira på tur nå og til tross for lite snø i Tromsø tok jeg steinskiene fram i dag og dro til Nakkedalen (120moh), ca. 5 mil fra Tromsø.

Med skiene på sekken ble det først fottur opp til ca. 550 moh. Her syntes jeg at snømengden måtte holde mål og tok skiene fra sekken. Ikke akkurat drømmeføre, men med litt fantasi fant jeg noen renneformasjoner hvor det nettopp var tilstrekkelig med snø for å komme seg opp og ned....etter så mye slit med skiene på sekken var det nokså klart at de øverste 300 hm måtte gåes 2 ganger siden det var fin skiføre her! Jøss!!! Jeg koste meg med blå himmel og sol på toppen og så var jeg til tross for noen nye riper i de gamle steinskiene til slutt godt fornøyd, da jeg travet siste stykket ned til bilen med skiene på sekken igjen.......1350 hm, 5 timer, talløse kopper koffe og utstrakt bruk av solbriller på toppen.....

Klarvær og nordlys.....

Jeg hadde bakvakt og så ble det en del arbeid for meg. Men Claudia var heldig og hadde fri i helga. Hun var på fotokurs og så ble det noen fine nordlysbilder. Se nærmere på dem på fotoalbumet mitt (lenken til høyre).

Nonsbu: fottur etter en uke med mye regn......

Utsikt mot Ullstinden: her var det knallbra skiføre helt ned til fjærsteina siste helg.....

Utsikt mot Kvalsundet.....

Nonsbua på 280 moh.....

Varme temperaturer og nedbør hele uke gjorde at snøgrensen vandret opp til 200-300 moh. Værmeldingen varslet stort sett oppholdsvær, men kuling fra sør-vest. Så valgte jeg en fottur i dag, for en skitur syntes det altfor lite fristende.

Etter en kort biltur til Tønsvik (her er det gode parkeringsmuligheter) fulgte jeg merket vei og sti til Nonsbua. Ca. fra 200 moh fra det relevante snømengder, men ikke så mye at det var meget tungt å gå. Jeg var nok ikke den første som valgte å gå denne veien og så var det til og med et spor som jeg kunne følge. Turen går opp til ca 400 moh før det går litt ned til Nonsbua som ligger på 280 moh. Her ble det litt nistemat før jeg tok samme vei tilbake. Nonsbua er vel utstyrt med gass, ved, peis og flere soveplasser. Bortsett fra hytte til hytte turer er det et godt utgangspunkt for en tur til Nonstinden....Liten og fin tur til enhver tid. Jeg brukte i alt 4:00 timer i dag.

Ullstinden (1078 moh): En utrettelig gjeng med toppturentusiaster....

Nok en fin topptur til Ullstinden: Været var litt blandet, men snøen var enda bedre enn i går...

Etter turen på Ullstinden var jeg på en liten rekognosceringstur på Kvaløya i går, men untatt Rødtind og Kjølen så forholdene enda ikke så lovende ut. Yngve hadde fått lignende tilbakemeldinger når det gjelder "sovende soldat". Så ble det etter litt fram og tilbake altså igjen tur til Ullstinden (1078 moh) i dag. Været var litt blandet, av og til enkelte snøbygger, men inimellom mye oppholdsvær og et glimt av sol. Oppe blåste det litt, så helt koselig var det på toppen ikke i dag. Men skiføren var enda bedre enn i går, snøen har faktisk begynt å sette seg litt. Så var det for oss 3 utrettelige entusiaster en fin turopplevelse igjen, selv om nærkontakt med enkelte stein ikke kunne unngås helt. 950 hm; 3:25 timer i dag.