29.11.09

Lavangstinden (1218moh): topptur på ski, siden snømangeldepresjonen måtte behandles


Fantastisk morgenstemning....



Vargerenna.....


Fra toppen mot Lyngen....



Nede igjen kom månen allerede fram....


Det er ruten jeg gikk.

Etter en knallstart i begynnelsen av oktober har konge vinter sviktet oss i det siste. Snart første desember og nesten ikke snø i Tromsø!! I litteraturen er det mye skrevet om "vinterdepresjon" og "mørketidsdepresjon", og dette er noe jeg aldri skjønte helt, siden jeg synes at mørketida kan være helt fantastisk med sitt spesielle lys. Denne vintersesongen kjente jeg imidlertid etterhvert tegn på depresjon.......kroppen ble tung, det klødde i leggene og jeg ble tungsindig....... hva kan dette bare være?? Hmhmhmhm.....etter en rekke overveielser og knivskarp situasjonsanalyse kom jeg fram til at dette måtte skyldes snømangel!! Etter at diagnosen altså var stillt, var det klart at selvforskrevet terapi måtte være en kjap topptur på ski!!

Jeg hadde allerede i fjor på skitur i Lyngen sett på Lavangstinden og Vargerenna og var ganske sikkert på at dette måtte være en fin skitur. Etter at jeg hadde lest en turrapport på internett om denne turen nylig, var det snart avgjort at dette skal bli dagens turmål siden det var snakk om store snømengder i selve rennen!! Først gikk det altså med bilen til Sjursnes ved Ullsfjorden, hvor man svinger til venstre før man parkerer ved siden av veien ved Rottenvika. Etter litt leting fant jeg stien som fører i nordvestlig retning til ca. 270 moh. Derfra gikk det over 150hm bratt oppover og en masse kratt medførte at den ivrige toppturentusiasten med skiene på sekken måtte plage seg pustende, pesende og bannende opp. Etterpå ble terrenget mer lettvint igjen med lyng før jeg på ca. 480 moh kom på steinura. Opptil ca. 550moh var det fremdeles skibæring og jeg begynte etter hvert å lure på om skibæring i steden for skikjøring er framtidens nye vintersport......Men på 560moh kom endelig lettelsen!! Rikelig med snø i selve Vargerenna, så mye at det ikke en gang var fare for steinkontakt med skiene! Så var det bare å trakke i bindingen og så gikk det fort videre oppover. Rennen er trolig 30-35 grader bratt, og dagens snøforhold gjorde at jeg var takknemlig å ha med skarejern. Inimellom krysser man noen mindre bresprekk, men de vurderte jeg nok ikke som særlig skremmende. Selve rennen ender oppe med store snøskavler, slik at jeg på en høyde på ca. 1100 moh gikk videre østover til fjellets nordøstegg. På selve eggen gikk det videre på ski til 1200moh og siste stykket til 1218moh ble det fotmarsj. Med skarejern var det mulig å komme seg opp helt opp til 1200 moh uten å ta av skiene. Fantastisk vær med 8 kuldegrader på toppen, blå himmel, helt uten skyer og mørketids fantastiske lysforhold var belønningen etter 3 timers slitt til toppen.  I alt 1220 hm, jeg brukte ca. 5 timer i dag. Turen kan anbefales på det sterkeste.