Nordmannviktinden (1355moh): fantastisk topptur før instruktørkurs snøskred i Kåfjord....

Det er litt av en biltur til Kåfjord og så fant jeg ut at jeg skal bruke anledningen til en aldri så liten topptur, siden instruktørkurs snøskred med rorbuene i Spåkenes som base startet seinere på ettermiddagen. Håvard som også var med på kurset syntes at dette hørtes flott ut og så var vi 2 stykker som tidlig på morgenen tok ferjen fra Breivikeidet og videre til Olderdalen i Kåfjord. Her parkerte vi i boligstrøkene på rundt 40 moh og det gikk rett videre på ski mot Nordmannviktinden som ruver med sine 1355moh over Olderdalen.

Utsikten på Lyngenfjord og Lyngens østsida fra toppen er fantastisk. Vi hadde blå himmel og sol, men på ryggen blåste det en del fra søraust. Hele veien ned var det utelukkende pudder, upåklagelig dette og...ca. 1300 hm, vi brukte ca. 5 timer i rolig tempo i dag. Nå ser vi fram til DNT´s instruktørkurs snøskred i Kåfjord!

Håvard syntes at det var varmt på veien opp....

De bratte hengene fra 350 til rundt 700 moh med fantastisk utsikt på Lyngens østsida.....

Nordfugløya og Arnøya.....

Håvard i fint driv opp....

Toppen nærmer seg etter hvert.....

Utsikt på nabotoppen Rissavarri.....

Bra snø på tur ned: Håvard.....

Ruten som vi tok i dag. Dessuten den alternative nedkjøringen. Vær obs og vurder rasfaren nøye på begge ruter....

Ruten er i begynnelsen den samme som til Giilavarri, men på rundt 340 moh traverserer man mot vest for å komme seg i Nordmannviktindens sydvestflanke. Her er det bratt terreng over mer enn 300 hm. Man går selv oppimot 35 grader og terrenget som ligger over en er til dels ennå brattere. Skulle det går skred her, så er sannsynligheten til å bli revet med flere hundre meter høy, dessuten blir man vel slengt over stein og stup. Med andre ord bør en være seg noenlunde sikker på hva han gjør når han beveger seg i dette terrenget. Litt over 700 moh blir terrenget etter hvert litt slakere og vi fulgte herfra stort sett ryggen til toppen. Veien ned var i dag den samme som opp, siden vi vurderte rasfaren som for høy for å ta den alternative ruten ned. Det hadde gåttt flere store flakskred i den alternative nedkjøringen i sydvestrenna fra toppen.

Toppturparadis Senja 15.-16.03.10: Kvænan (963moh), Litlemoa (849moh) og Store Hesten (874 moh)

Jeg har ikke vært på topptur på Senja før, men hver gang jeg ser på Senjafjellene fra Kvaløya er jeg meget fristet til å dra dit. Så dro Claudia og jeg dit i 2 dager, basecamp var DNT's Senjabu som ligger omtrent midt på Senja. Senjabu er veldig bra egnet som basecamp, den ligger bare 10 min fra bil/vei og det er mulig til å nå nye topper med kortere bilturer hver dag. Været som vi hadde var blandet, litt av alt, snøbygger, sol, blikkstille og vind.

Første dag var vi på østtoppen til Kvænan(963moh) med turstart i  Kvænbukta i fjærsteina. Fantastisk topptur uten enhver anmarsj, det går rett fra turstart jevn opp med jevn stigning. Med klokt rutevalg kan du stort sett  unngå partier som er brattere enn 30 grader. Men var obs, terrenget er til dels litt småkupert og du kan fort havne i bratt lende også!  Utsikten fra toppen er rett og slett knallbra, både mot Storhavet og på Senja selv. Det finnes også en rekke alternative ruter opp og ned på fjellets vestida og sørsida. Ruten som vi i betraktning av nåværende rasfare tok er vel den som er mest "safe". Jeg vil ikke skrive mye om alternativene uten å ha prøvd dem selv.....

Kvænanmassivet sett fra bilen.....vik gikk til østtoppen....

På vei opp......

Høy pudderfaktor også i dag......

Etterpå ble det på samme dag en liten tilleggstur til Litlemoa (849moh) med turstart ved parkeringsplassen ved Krokelvatnet (280moh), rett ved siden av tunnelinngangen. 550 hm til toppen var unnagjort i 1 time. Perfekt pudder i terreng med økende bratthet, til slutt rundt 30  grader helning eller litt mer. Også her er det ingen anmarsj, det går rett opp fra parkeringsplassen. Rundt Krokelvatnet er det en rekke andre toppturmuligheter (bl. a. Stormoa og Tverfjellet), her kan en i hvert fall kose seg 1 eller 2 hele dager....

Claudia på vei opp Litlemoa (839moh) med blikk mot Krokelvatnet....

Senjabua: koselig DNT hytte med 7 overnattingsplasser.....

Etter en koselig kveld og overnatting på Senjabu valgte i på 2. turdag å gå på Store Hesten (874moh) med turstart ved fjærsteinene i Mefjorden. Her er det inimellom litt traversering, men lange flate pasasjer er det ikke heller. Kortvarig terreng oppimot 30 grader, men ikke brattere. Litt mye vind på toppen var det, men utsikten var storslått her også og hele turen ned var det utelukkende powder av det fineste. Det hadde vært gode muligheter for spreke folk å kombinere turen til Store Hesten med lille Hesten og eventuelt også Roalden, men pga. kraftig vind gjorde vi dette ikke i dag. Likeså er det flere alternative nedkjøringer på fjellets nordsida og østsida, men mtp. rasfaren fikk vi ikke prøvd dem i dag.....

Claudia på vei opp med Lille Hesten i bakgrunnen: også denne toppen virker innbydende som topptur.....

Senja: Stemningsbilder.....

Fasitten min er at Senja er et fantastisk topptureldorado. Merkelig at det er så få toppturentusiaster som drar dit! Jeg så på bilturen og selve turene en rekke andre fine toppturmuligheter og er gira på å prøve dem etter hvert. Så kommer det helt sikkert til å bli flere Senjaturer i tida fremover.

Middagstinden (1006moh) på Kvaløya: Urørt powder i Kattfjordeidet på en mandag....

Det er ruten opp og ned pluss avstikker til Mellomtinden.....Turen er nokså enkelt fram til vannet 465, deretter er det et kort stykket som er brattere. Fra vannet 554 kommer du til topphenget som er oppimot 35 grader, her må rasfaren vurderes nøye før du går opp! Det finnes ytterligere muligheter til varianter på nordsida....

Urørt powder på Middagstinden på en mandag i midten av mars: dette må nytes....

og så ble det snart noen linjer i snøen.....

Fra Middagstinden mot Kattfjordeidet, store deler av oppstigningsruten er synlig...

Middagstindens topper som også vises som tittelbilde på Fri Flyts toppturbok...

Utrolig nok har vel ingen andre gått på Middagstinden på Kvaløya siste helg. Så ble jeg og en annen fyr  de første som var der etter siste nysnø......jeg var heldig, den andre hadde startet noen minutter før meg, slik at jeg ble bortskjemt med bra tråkket spor..... Massevis urørt pudder av beste kvalitet, som har satt seg allerede ganske bra, taket være solpåvirkning. Ingen spontane ras bortsett fra mindre solinduserte rutsj, ingen drønn i snøen og snødekket virket å være veldig homogent under hele turen opp. I tillegg blå himmel, varmt vær og sol hele dagen.

Jeg tok i dag normalruta fra Kattfjordeidet til skitoppen. Derfra ned til vannet på ca. 554 moh og opp til Mellomtinden via vestflanken til en høyde på rundt 950moh (derfra hadde det vært fottur videre til toppen, og da hadde jeg ikke lyst til...). Ned til vannet på 554moh igjen og nok en gang til Middagstindens skitopp......så er altså nysnøen på Middagstinden brukt opp folkens, nå er det bare bruktbutikk der! Brukte i alt rundt 5 timer i dag.

FSG-skredworkshop i Gratangen dag 3: felles tur til Årsteinhornet (1193moh)

Ved turstart: Yngve, Helene, Margrete, Marianne, Claudia, Jan-Fredrik.....Kirsten og Per Erling er ikke med på bildet....

Gløtt av sol med blikk på Gratangen inimellom....

Forfatteren....

Siste dag på skredworkshop og etter litt diskusjon fram og tilbake ble det felles tur til Årsteinhornet (1193moh) fra Årstein i Gratangen. Vi var 9 turdeltakere med varierende kunnskapsnivå om tur opp og ned. Værmeldingen tatt i betraktning (laber bris NV med snøbygger) anså vi det som meningsfult å satse på en moderat tur som byr på enkelte utfordringer. Det er forskjellige ruter som fører til Årsteinhornet og vi valgte varianten fra Årstein som byr på fin nedkjøring selv om terrenget ved klokt rutevalg ikke er brattere enn maks. 30 grader. Parkeringsplass finner du i slutten av veien, og gjennom skogen følger man en skogsvei fra parkeringsplass som etter hvert svinger mot venstre. Lenger oppe blir terrenget etter hvert åpent og oversiktlig, slikt at det er lett å finne veien. Nederst etter hvert solskare, lenger opp moderat vindpreget snø med tendens til lagdeling, men rasfaren anslo vi ikke som høyere enn 3. Været med snøbygger gjorde i betraktning av høyt antall turdeltakere at vi valgte å avlutte turen på platået ved rundt 1050moh siden ikke heller turen til Tverrfjellet i bratt terreng uten sikt var særlig fristende. Finfin nedkjøring til tross for flat lys......

Ruten som vi tok....for å komme helt til Årsteinhornet er det bare å følge ryggen videre. Selve ryggen skal visstnok ha smale avsnitt, men dette fikk vi ikke utforsket i dag.....

FSG skredworkshop i Gratangen: dag 2 med tur til Nonsfjellet(1139moh)

Turens crux, rett før man kommer til toppryggen. Med skavlene og konkav terrengformasjon var det vel et heng med mot 40 grader helling over oss....

Fra ryggen ned oppstigningsruta med crux....

Anne og forfatteren på toppen....

Anne i fint driv ned.......

Big bang på svensk: Fredrik i helkroppskontakt med det hvite materialet.....

Yngve med full gass.....

Tur med Yngve, Fredrik, Anne og Claudia i dag. Turstart på ski rett fra rorbuene i Foldvik (5moh), dagens topp var Nonsfjellet (1139moh) via Nonsfjellbotn. I begynnelsen lette snøbygger, men etter hvert pent vær uten vind. Meget fin tur, ruten følger først skogsbilsveien, deretter går det gjennom glissen skog før man kommer til åpent terreng i Nonsfjellbotn. Store nysnømengder krevde omfattende vurdering av skredfaren lokalt, siden terrenget i selve botn er potensielt rasutsatt. Crux er de siste høydemeter fra botn til ryggen, hvor terrenget er atskillig brattere (mellom 35-40 grader) enn det som er synlig på kartet, siden terrengformasjonen er konkav der. I tilleg var det en del større skavler der som gjorde rutevalget vanskelig, dagens nysnømengder og rasfaren tatt i betraktning. Men vi klarte oss til tross for aktuelle rassituasjon bra ved å bruke forhåndsregler og siste stykket på ryggen til toppen var en behagelig spasertur i fin sol. Turen ned var det megapudder og vi fikk oss fantastisk fin kjøring nesten hele veien ned. Takk for turen og takk for fantastisk bra turteam til Anne, Fredrik, Yngve, Claudia! 

Det er ruten som vi tok opp og ned.....skitur helt fra Rorbuene ved fjærsteinene....

FSG skredworkshop i Gratangen dag 1: Tur til Keipen (1136moh)

"White out" inimellom.....

et kort øyeblikk med utsikt....

Ikke akkurat snømangel nå.....

Overskyet med snøbygger hele dagen var det i dag. Nysnømengden har blitt så stor etter hvert at det blir snart vanskelig å komme seg ned når helningen er bare moderat. Jeg var på tur med Yngve, Fredrik og Claudia i dag og vi fikk oss en fantastisk tur til Keipen (1136moh) fra Årsandvika i Grovfjorden. Turen har ved klokt rutevalg gjennomgående en helning med mindre enn 30 grader. I begynnelsen er det litt tettere skog og noen bråtte terasser, men snart bli skogen glissent før turen går videre i åpent terreng. Turen var preget av gode felles vurderinger og det var et nokså godt samarbeid av hele turteamet. Nå ser vi fram til forhåpentligvis litt lettere vær i morra, slik at vi foruten bra felleskap får også se noe av den (antakeligvis) fantastiske naturen her, siden det ikke var mye utsikt i dag.

Ruten opp og ned....

Fredrik. Yngve og Claudia på toppen: toppvarden nesten usynlig i bakgrunnen

Sovende Soldat (1170 moh): Powderrush!! Nå drukner vi i drømmestoffet....

Øystein, helt utrettelig på veien opp....

Sol og blå himmel var det bare meget kortvarig i dag.....

Men det var store masser med urørt løssnø......

Fortsatt laver store nysnømengder ned og det er lave skyer i hele Troms. Så ble det med Øystein nok en powdertur til sovende soldat via normalruta i dag. Ikke akkurat veldig bra sikt i dag, men vi fant jo opp og ned. Vi var de første og det var ganske hardt å trakke spor, men Øystein gjorde en kjempeinnsats her og vi kom oss opp ganske fort. Til tross for dårlig sikt var turen ned fantastisk bra, vi holdt på å drukne i løssnøen allerede uten å bli tatt av ras....på de slakere pasasjene ble det rett og slett for mye pudder, her var det bare å følge sporet. 1170hm, 3: 40 timer opp og ned med en fin pause inimellom.

Nå blir det biltur til Gratangen til FSG´s skredworkshop! Så neste blogginnlegg kommer snart!

Steinskardtinden (817moh): powderlaps på Kvaløya....

Gløtt av sol inimellom. Utsikt mot bl.a. Styrmannstinden, Hollenderen, Buren, store Blåmann...

Været gjør det litt vanskelig å utforske nye topper for tiden og særlig var ikke så fristende å gå på høyere topper i dag. Men med såpass mye nysnø er det lett å kose seg på kjente topper i nærområde. Så dro jeg til Kattfjordeidet (160moh) på Kvaløya og gikk via normalveien til Steinskardtinden (817moh). Steinskardtinden  er en utmerket fjelltopp for skidager med varierende sikt, siden den største biten av denne turen går i en renne som ligger litt beskyttet. Dessuten gjør denne renna det litt lettere med orienteringen.

Snøbygger med varierende sikt, inimellom gløtt av sol. Skare med rundt 10 cm pudder oppe, ikke så legendariske forhold som i går, men likevel meget bra skiføre. Kun på platået til toppen var det is. Det ble flere powderlaps opp og ned, i alt 1650 hm, 4: 10 timer. I god form er jeg etter hvert, nå kan det gjerne bli litt mer stabilt vær....

Blåtinden - sovende soldat - 1170moh - EPISKE FORHOLD!!!!

Det ble en aldri så liten solotur til sovende soldat i dag....Turstart som vanlig i Kantornes (20moh) og så gikk det via normalruta rett til toppen (1170moh). Nederst var det litt vindpreget, lenger oppe bra pudder og fra 600moh helt til toppen var det rett og slett episke forhold. Store nysnømengder gjorde at skredfaren ble vurdert fortløpende, men situasjonen var bedre enn forventet og jeg tok meg opp og ned via rennen. Litt varmere temperatur gjør at snøen setter seg ganske fort, det var klart merkbart. Men mye brattere hadde jeg ikke turt å gå i dag. Turen ned var sinnsykt bra, "face shots" etter enhver sving.....været var varierende med en del skyer, gløtt av sol og enkelte snøbygger. Uansett var det såpass bra sikt, at nedkjøringen var perfekt....nokså klart at jeg stoppet på 500 moh, og så ble det en tur opp til....tungt å trakke spor i dag, og på andre tur opp var sporet helt nedsnødd igjen....i alt 1800 hm i dag, 5 timer.

Gløtt av sol.....

Episke forhold i rennen og videre til toppen....

Toppvarden....

Rødtinden(470moh): treningsøkt med kuling og snøbygger....

Ved dagens værforhold med opptil liten storm og snøbygger var det ikke fristende å legg ut til store turer. Så ble det en liten treningsøkt på Rødtinden med turstart ved skistadion i Kvaløysletta. 2 turer opp og ned, i alt 850 hm. Pudder til skogsgrensen, deretter i varierende grad avblåst....håper at det kommer litt nysnø etter at vinden har minket....

Skitntinden (1042 moh) på Kvaløya: FSG-tur med drømmepudder....

Skitntinden: normalveien og sørvestrenna...det finnes ytterligere varianter....

Opprinnelig var det planlagt 2 dagers FSG-tur til Nonstind med teltovernatting, men pga. værvarselet med storm og regn på søndag fant vi ut at det var klokere å satse på en dagstur til Skitntinden (1042moh) på lørdag. So dro Harald, Almut, Claudia og jeg til Kattfjordeidet på Kvaløya. Parkeringsplassene var godt brøytet og det hadde lavet store mengder nysnø ned ila fredag og natt til lørdag....turlederen slet med lette vansker å tilpasse seg realitetens utfordringer etter en uke på kurs, dvs. at han la merke til at han hadde glemt skiene, da vi kom til Kvaløysletta.....så ble det en litt todelt tur, Claudia og jeg startet allerede, mens de to andre måtte ta seg en ekstra tur til Tromsø for å hente hele stæsjen.....likevel klarte vi å møttes igjen og så ble det for Claudia og meg litt mer enn kun en tur til toppen, i alt fikk vi oss rundt 1300 hm.

Rundt 30-50 fersk pudder uten særlig vindpåvirkning gjorde at turen ned var bare kos og lek. Været var overskyet med økende vind fra SV ila. dagen. Vi tok opp og ned normalveien i dag, siden vi ikke syntes at det var lurt å ta seg ned via den bratte sørvestrennen med dagens nysnømengder....Skitntinden er en av Tromsøs mest populære toppturmål og så var vi ikke helt ensomme her heller, man møtte folk på hele veien opp og ned...

Skitntinden via normalveien er ingen særlig vanskelig skitur og godt egnet som topptur for folk flest, ikke minst fordi mange ferdes her. Men det skal ikke glemmes at det er flere pasasjer som har oppimot 30 grad helning, og velger man en ikke helt ideel rute, så går det fort an å havne i enda brattere terreng. Så litt om snøskred og vurdering bør du vite når du ferdes her selv om turen synes å være lettvint hvis man har vel tråkket spor fra andre som har gått her før....

Skitntindens sørvestrenne er nokså fristende for de som trives med litt brattere terreng, og rennen kan by på fantastisk fin skikjøring. Men vær obs på skredfaren, rennen er brattere enn 30 grader over flere hundre hm!!

Sørvestrenna....

Sporene mine gjennom sørvestrenna: dette bildet har jeg tatt i fjor.....

Fra fortoppen mot Mellomtinden og Middagstinden....Men dette er et gammelt bilde, så godt vær var det ikke i dag, desverre....

Likevel var snøen og vinterlandskapet fantastik i dag......

Og selv om det var mye folk her i dag, var det fortsatt gode muligheter å finne urørt løsnø.....